For de som ønsker et innblikk i hvor intens behandling av kreft kan være, har vi laget et innlegg kun til medisiner og bivirkninger. Vi starter først med en oversikt over alle medisinene Sophia sin lille kropp har vært i møte med.

Vinkristin – Cellegift (over 20 min ca)
Doksorubicin – Cellegift (over 4 timer ca)
Metotreksat – Cellegift (settes i spinalvæsken)
Zofran – Kvalmestillende
Furix – Vanndrivende
Paracet – Smertestillene
Oramorph – Morfin/Smertestillende
Xylocain – Lokalbedøvelse
Nystatin – Soppdrepende middel
Movicol – Avføringsmiddel
Heparin – Motvirker koagulering av blod
Numeta – Ernæring
Flucanozol – Soppdrepende middel
Prednisolon – Steroider
Midazolam – Beroligende
Dexdor – Beroligende
Nexium – Reduserer magesyre
Cefotaxim – Antibiotika
Piperacillin – Antibiotika
Tazobactam – Ingrediens som kan tilsettes visse antibiotika for å gjøre dem mindre sårbare for bakteriens antimikrobielle resistens.

Vårt inntrykk er at det er bivirkningene av kreftbehandling som medisineres, mens selve kreften ikke behandles med noe annet enn cellegift og steroider, for å sette det litt på spissen.

Bivirkninger av cellegift er:

– Nedsatt muskelkraft, følsomhet og nervesmerter
– Kvalme og brekninger
– Nedsatt immunforsvar
– Hårtap
– Hudirritasjon
– Blødninger fra nese og munn
– Sårhet i munn og svelg
– Lav blodprosent og økt blødningtendens
– Øresus
– Tretthet og konsentrasjonsvansker

Bivirkninger av steroider er:

– Nedsatt immunforsvar
– Økt matlyst (noen ganger voldsomt)
– Endret utseende som måneansikt og hevelser
– Søvnforstyrrelser
– Humørsvingninger
– Sengevæting
– Emosjonelle endringer som sinne, angst, depresjon
– Påvirkning av benstruktur- og styrke

Sophia har vært borti de fleste bivirkningene utenom økt matlyst. Heldigvis har de fleste bivirkningene gått over etter en liten stund eller blitt mildere. Idag er heldigvis siste dagen med steroider (Prednisolon), men vi har en nedtrapping over 9 dager før vi her helt ferdige.

De bivirkningene vi har vært mest plaget med var hevelser og litt oppkast/brekninger i starten. Videre ble Sophia veldig sår i munnen og veldig forstoppet pga. cellegiften. Etter en stund klarte vi å få kontroll på dette, men mye av matlysten forsvant etter dette. Sophia må derfor få det meste av næring gjennom sonde. Vi merker nå at hun tørr å bruke munnen litt mer, men det virker som hun er redd for at det skal være sårt og vondt i munnen.

Siden formen hennes har vært veldig fin de siste dagene, har vi merket godt til humørsvingningene hennes. Tidligere var hun såpass dårlig at vi ikke merket noe til dette, men når formen hennes ble bedre og humøret kom fram igjen, kan vi trygt si vi merker steroidene. Visst vi sier at hun ikke kan få smake på noe, for eksempel redbull, går verden under og det er full gråt på sekundet! Utenom dette så er det selvfølgelig infeksjonene vi merker, og dette er det ingen vei utenom, dessverre.

Lurer du på noe? Legg gjerne igjen en kommentar.