Vi trodde at forrige uke var hektisk. Så feil kan man ta.

Infeksjonen vi nevnte i forrige innlegg ville ingen ende ta. Denne startet onsdag 23. september. Den var fint på vei ned etter antibiotika noen dager, før vi plutselig oppdaget mye puss ut fra såret til det gamle hickman-kateteret. Feberen ville ikke gi seg og var enda oppe på 39. I tillegg viste blodprøvene dagen etter unormale verdier hvite blodceller, de var derfor redd for tilbakefall av leukemien eller sepsis.

Det ble raskt slått full alarm. Vi var innom røntgen og ultralyd, bare for å utelukke diverse. Vi har konstant overvåket pulsen. Det ble tatt flere blodkulturer, for å prøve å finne ut hvordan infeksjon det var. Det ble lagt til en enda sterkere antibiotika og det viste seg heldigvis og ikke være tilbakefall av kreften.

Men, når vi trodde dagen ikke kunne bli stort verre, fikk vi beskjed på kvelden at vi var satt i isolasjon pga. mulig smitte på avdelingen. Mer informasjon hadde de ikke. Vi fikk ikke høre noe mer før dagen etter, godt ut på ettermiddagen. Etter litt graving kunne en sykepleier si i koder at det gjaldt en av legene som hadde vært innom oss på tirsdag. Det var med andre ord lett å regne seg fram til hvem dette var.

Vi ble begge testet rimelig kjapt og fikk utrolig nok beskjed samme kveld. Vi begge testet negativt. Likevel må vi sitte i karantene i 10 dager (fra tirsdag) for å være på den sikre siden. Dette betyr at vi ikke får forlate vår lille hybel på barneavdelingen i det hele tatt, og sykepleierne må inn med full rustning.

Selv om vi synes dette er veldig kjedelig, føler vi veldig med de ansatte her på barneavdelingen, som nå har seks sykepleiere og to leger mindre. Vi merker de har mye å gjøre og sliter med å få timeplanen til å gå opp. Det er typisk vår flaks og måtte slite med korona opp i det hele, og dette går så klart litt utover behandlingen til Sophia. Vi tror vi må utsette cellegiftkuren hun skulle få på mandag, til vi er ferdig i karantene.

Utenom at fengselsfølelsen har økt betraktelig, har endelig formen til Sophia begynt å bli bedre. Og nå håper vi virkelig at den holder seg sånn, slik at hun kan få et par gode dager før neste kur.

Vi prøver å holde motet oppe, og håper det er lenge til neste nedtur.