11:55
Anrop fra +47 77 62 63 35 – UNN

Ellen fra UNN ringte angående forespørsel fra Sophias fastlege. Sophia hadde brått sluttet å gå torsdag 30. juli etter en lang dag med mye aktivitet, å viste ingen tegn til bedring over helgen. Fastlegen hadde ingen logisk forklaring på dette, å ville derfor forhøre seg med barneavdelingen på UNN om hva vi skulle gjøre videre.

Vi fikk mulighet til å komme i løpet av én time. Brynjar måtte pent forlate jobb å kjøre hjem og hente Sophia. Tina hadde tannlegetime 12:30 og måtte derfor møte de på UNN èn time senere.

Med Brynjar ble det tatt røntgen og ultralyd av hoftepartiet til Sophia. Det var en liten væskesamling i venstre hofteleddet som kunne være årsaken til problemet. Når Tina kom til UNN var det tid for en undersøkelse hos en barnelege.

Det ble raskt tanker om dette virkelig var en barnelege, eller bare en som ville ha det gøy på andre sin bekostning. For å gjøre historien kort, Sophia ble ikke undersøkt ordentlig, og vi ble sendt hjem med en resept på Ibux, dette ble å gå over i løpet av helgen. Før vi skulle kjøre hjem skulle vi til hovedinngangen å ta noen blodprøver, for å være på den sikre siden. Mens vi ventet ble vi ringt opp av «barnelegen». Ellen som hadde ringt Tina tidligere var på avdelingen å ønsket og se på Sophia før vi dro, da hun var spesialist på ledd (om vi ikke husker helt feil). Vi kjempet oss gjennom blodprøvene og spaserte tilbake til barneavdelingen.

Etter litt venting med «barnelegen» kom endelig Ellen, som virket litt skeptisk til undersøkelsen som var blitt gjort.
«Har du sett henne i munnen? Har du undersøkt ryggen? Har du sjekket lymfene?»
Alt dette svarte «barnelegen» tydelig ja på, selv om vi var to stk der som var meget klar over at dette ikke var blitt gjort.

Heldigvis skulle vi ha hell i dette uhellet. Ellen ble raskt oppmerksom på de små prikkene Sophia hadde rundt omkring på hele kroppen. Hun sjekket lymfene og konkluderte raskt med at disse var hoven.
Vi går utifra at Ellen allerede på dette tidspunktet hadde en mistanke om at dette kunne være blodkreft, men ikke ønsket å uroe oss før hun var sikker. Vi fikk derfor dra hjem å vente til de fikk svar på blodprøvene.

19:17
Anrop fra +47 77 62 63 57 – UNN

Blodprøvene viste lave blodplater. De ønsket derfor at vi skulle komme tilbake samme kveld for videre undersøkelser. Vi pakket sammen en sekk med det viktigste å kjørte tilbake til UNN.

– Blodprikker
– Blåmerker
– Hovne lymfeknuter
– Smerter i bena
– Lave blodplater

En cocktail som i Tina sitt hode bare betydde én ting, blodkreft.
Og en grunn til at det ikke er så lurt å lese på nhi.no etter midnatt som din største hobby.

Vi parkerte rundt 19:30. Etter litt venting fikk vi komme inn på et akuttrom for undersøkelse, ca klokken 20. En sykepleier startet med å sjekke puls og blodtrykk. Når dette var blitt gjort måtte vi vente på en lege. Vi satt på akuttrommet i omtrent to timer før en sykepleier kom. Hun beklaget at vi måtte vente så lenge, og de hadde derfor fått klart rommet vårt, slik at vi kunne vente der til legene hadde tid til oss.

Vi ventet én god time til før de kom inn på rommet vårt, tre personer. Om Tina ikke var sikker på diagnosen tidligere, var hun iallefall det nå. Klokken var på dette tidspunktet rundt 23. De hadde fått de siste svarene på blodprøvene og det var tid for alvorspraten. Ellen spurte om vi hadde noen forståelse for blodplater og hva de kunne fortelle oss.

«Det eneste jeg forbinder med blodplater er blodkreft» sa Tina

Og Ellen svarte ja, det kunne tyde på det.