Igår var endelig dagen her. Dag 29 som har vært en milepæl vi har ventet lenge på. På denne dagen tar man benmargsprøve som er avgjørende for behandlingen videre, og som plasserer pasienten i en av de tre risikogruppene. Sophia har til nå vært i standard risikogruppe, som er den laveste siden prøvene har sett bra ut til igår. Men dag 29 føles litt som en «vinn eller forsvinn» for oss som pårørende.
Grunnen til dette er fordi på dag 29 ønsker man at pasienten skal være kreftfri, og hvis det er tilfelle kan man si at pasienten har respondert så bra som overhode mulig på behandlingen.

Sophia ble trillet opp til narkosen klokken 08:00, og så ventet vi.
11:15 ble vi endelig ringt av oppvåkningen og Sophia var ferdig med det som til nå er den lengste narkosen hun har hatt (i alle fall når du først får beskjed om at det kun tar én time).

Alt hadde gått fint selv om det var en hel del som skulle gjøres idag. Benmargsprøve, cellegift i spinalvæsken, fjerne CVK’en og sette på plass et hickman kateter på brystet, og til slutt bytte ut sonden med en ny.

Vi ble overrasket over hvor god formen hennes har vært etter narkosen, tidligere har hun stort sett bare sovet, så vi merker godt hvor mye bedre formen hennes har blitt.

Vi var forberedt på å måtte vente til tidligst dagen etterpå, før vi fikk svar på benmargsprøven. Vi ble derfor veldig overrasket da vi på legevisitten fikk beskjed om at prøvesvarene var kommet!
Sophia er kreftfri!
De hadde fått en god prøve av benmargen, og kunne telle hele 2 millioner celler, der ingen var kreftceller!

Dette betyr ikke at behandlingen er over, det er fortsatt behandling over 2-2,5 år med cellegift, og dette er for å være sikker på at kreften ikke har lurt seg unna i et hjørne og kommer tilbake. Det er fortsatt noen måneder med tøff behandling, og det er fortsatt en risiko, men hun har fått en så bra start på behandlingen som mulig!